Summer

Det har vært så mye pent vær i det siste, at jeg har rett og slett tatt frem sommerparfymen min.

SUMMER PAR KENZO

Frisk, elegant og presis. Det er ordene som faller meg inn når jeg skal prøve å beskrive duften. I tre år har den fulgt meg, og den skal få være med denne sesongen også.

Fragrance Notes: Bergamot, Citron, Mimosa, Violet, Almond Milk, Musk, Cedar, Styrax.

Mmmm!

My Heroine, Nina Simone

">

My Hero, David Bowie

">

I wonder...

...Noen som kan fortelle meg hvordan jeg legger inn en video fra YouTube?

Roser på veg

I januar bestilte jeg roser fra RoseExperten - nå er de på vei.

Blant andre denne - Honorine de Brabant.

Den blir omtalt som en av de beste gamle rosene. Den er herdig og tåler masse sol (det var jammen bra...). Den remonterer bra og har sterk duft. Den skal gå til H4. Blir ca 1,75 m høy/bred.
Rosens opprinnelse er ukjent.

Sammen med Honorine kommer også Constance Spry, Viridiflora, Souvenir du Dr. Jamain, Mrs John Laing og Ispahan.

Jeg gleder meg.

Hermetikktakk

I dag var dette lunsjen min - helt perfekt en regntung lørdags ettermiddag. Paté og litt purreløk oppå en tynn saltkjeks. Og så portvin ved siden av. Mmmm. Nå lurer jeg bare hvordan jeg skal få fatt i nye forsyninger. Vinen skal gå greit, selvfølgelig, men patéen? Kjøpte den på vei hjem fra Paris i påsken, da jeg hadde noen småeuro til overs. En sånn pakke med sju bokser i. Jeg har gitt bort fire, og har spist én selv. Ergo har jeg bare to bokser igjen. Abstinensene har allerede begynt å gjøre seg gjeldende. Må ha det - bare må ha det!!

Nå skinner sola...

April har tilgodesett oss med noen helt fantastiske dager. Ja, har det ikke vært fint vær så lenge nå at man kan begynne å lure på om noen har 'glemt' seg? Eller er det bare det at vi rett og slett har gjort oss fortjent til det?

Uansett - vi nyter, i lange drag! Jeg går turer i hagen flere ganger om dagen og ser etter om ikke tulipanene har tenkt å åpne de feite knoppene sine snart. Foreløpig så er det bare denne ene som har kommet. Den er veldig grasiøs, litt sånn gulhvit. Jeg kjøpte løkene på salg i desember, men fikk ikke satt de ned før langt ut januar.

Tulipa kaufmanniana 'Concerto'

Søtest i april

Chionodoxa Luciliae gigantea
"Angels in the early morning
May be seen the dews among.
Stooping, plucking, smiling, flying.
Do the buds to them belong?"

Emily Dickinson

Coq au vin

Mmm - nå kjenner jeg at det begynner å bli på tide å lage yndlingsmiddagen min igjen.

Av en eller annen uforklarelig grunn, har jeg alltid syntes at det hørtes så godt ut, coq au vin... Men, så har jeg tenkt at det sikkert er en komplisert rett å lage, så jeg har ikke begitt meg ut på det. Jeg er altså ikke så stødig på kjøkkenet. I alle fall, til nyttår nå sist, fant jeg ut at det var på tide å finne ut om det virkelig smakte så godt som jeg inbilte meg.

Da jeg ikke fant noen hane i disken på nærbutikken, kjøpte jeg heller en gourmetkylling. Fint skal det være. Den delte jeg i åtte deler, disse vendte jeg i hvetemel, før jeg 'svidde' dem i smør. Så slo jeg på en dl cognac og flamberte dem. Nå hadde jeg kjøttet over i en større panne, målte opp ca 5 dl rødvin fra burgund, og ca 5 dl hønsebuljong. Hønsebuljongen var av den flytende sorten man får på butikken. De har den til og med her utenfor allfarvei hvor jeg bor. Salt, pepper, timian og paprikapulver. Behøver ikke å ha så mange smaker oppi. Nå la jeg lokket på pannen og lot det stå og syde i en 40 minutters tid. I mellomtiden stekte jeg champignoner og bacon. Det hadde jeg i pannen sammen med sølvløk, på slutten av koketiden. Voilá!
Jeg serverte den fantastiske retten sammen med ris og grønne asparges. Det var utrolig godt, og nå får retten titulere seg som 'Min yndlingsmiddag'.

Ja, jeg må lage den en av dagene nå.

(Bildet har jeg lånt fra Art of Taste)

Jeg presenterer: R.'Aloha'

R. 'Aloha' var min første rose. Den sto her da vi overtok huset etter mine svigerforeldre. De kjøpte den på begynnelsen av 1980-tallet.
Den er en rose som aldri skuffer. Selv da jeg var ny hageeier, og ikke ante noenting om hverken beskjæring eller gjødsling, kom den med et fantastisk blomsterflor, kraftig, grønne, læraktige blader og en helt ubeskrivelig duft. Og den tåler godt en regnfull sommer. Jeg holder min lavt - ca 1,5 m - men den kan bli 2-3 meter høy.

I forbindelse med at vi bygget om huset, og dermed ble nødt til å gjøre noe med hagen også, måtte vi flytte disse rosene. De sto helt inntil sørveggen, i ganske grunn og skrinn jord. Jeg grov dem opp, saget over røttene og fikk noen gode rotklumper med. Jeg ante ikke hva jeg skulle gjøre med dem - de var tre stykker. Mine svigerinner kom tilfeldigvis innom akkurat da jeg holdt på, de hadde lyst på denne rosen de også. For dem representerte den jo masse gode sommerminner. Resolutt tok jeg øksen og delte de tre rotklumpene i mindre deler - hvorpå alle fikk tildelt noen eksemplar. Og det gikk helt fint!
Nå er jeg lykkelig for at jeg ikke tok livet av den i min galskap. 'Aloha' er den rosen som gir mest i løpet av sommeren - ja, den blomstrer faktisk i ett, frem til jul.

R. 'Aloha' har sitt opphav fra Boerner, USA, 1949
Foreldre er 'Mércedès Gallart' X 'New dawn'

Frøsådd og oppotting

I dag har jeg pottet opp tomatplantene mine. Jeg har ikke hatt tomater før, så jeg vet ikke så mye om det. De søte små har i alle fall fått god plass å boltre seg på, og i morgen skal de få litt kukompost på seg. Det har jeg hørt at de liker. Ellers må jeg vel ha litt hønsegjødsel på de også? Da blir de nok glad.
Jeg har bifftomat 'Marmande Superior' og cherrytomat 'Gardeners Delight'.
Vi gleder oss veldig til å høste.

Også har jeg sådd. Grønnsaker, urter og sommerblomster. Det blir ikke sådd noe mer heretter i år. Skal jo ha plass til alt også. Jeg har allerede begynt å bekymre meg for hva mannen i huset kommer til å si når jeg skal prikle alt jeg har sådd i dag. Akkurat nå ser det jo veldig uskyldig ut, men bare vent, potteantallet kommer nok til å tredoble seg. Jeg har jo alt det som jeg sådde i februar stående også, og det er ennå en god stund til noe av dette kan settes ut. Ja ja, den tid den sorg...

...og nå er det ikke lenge før alle rosene jeg har bestilt kommer også...

(Bildet har jeg lånt fra solfang.)

Ørsmå gleder

Jeg har en liten bok som heter 'Ørsmå Gleder', den er skrevet av en franskmann som heter Philippe Delerm. Boken kom ut i 1997. Vi har hatt den i bokhyllen i mange år, min mann fikk den av en forretningsforbindelse. Jeg leste den første gang i fjor sommer. Jeg sier første gang, for den har blitt lest mange ganger siden.
Delerm skriver om de små tingene i livet. Det dagligdagse som vi ikke tenker over, men som når de blir satt ord på på denne måten, blir til opplevelser som vi må smile litt av. Han får oss til å huske lukter og lyder fra langt tilbake i tid og andre steder i livet.

Den er oversatt til nynorsk av Ragnar Hovland. Jeg kan dessverre ikke fransk, så jeg har ikke lest den på originalspråket, men jeg antar at denne oversettelsen må være veldig god. Den lune, myke stemningen i hver enkelt historie er påtagelig. Der er bl.a en liten historie som heter 'Pakken med kaker på søndags føremiddagen'. Da jeg var i Paris i påsken, traff jeg på flere mennesker som gikk med en slik kakekartong som han beskriver, i hånden. Da smilte jeg inni meg og tenkte på at jeg gledet meg til enda en gang å lese den lille boken.

Personlig liker jeg best den fortellingen som heter 'Vi kunne nesten ha ete ute'. Men den om de våte espadrillene er også knallgod.

Utdrag fra en enkelt tekst i boken 'Ørsmå Gleder', av Philippe Delerm:

"Vi kunne nesten ha ete ute." Setninga kjem alltid i same augneblink. Rett før ein skal gå til bords, når det verkar som det er for seint å skubbe på tida, når salaten alt står på bordet. For seint? Framtida er det du gjer henne til. Vanvitet får deg kanskje til å styrte ut, tørke febrilsk av hagebordet med ei fille, nemne gensarar, kanalisere hjelpa frå kvar og ein med klossete lystigheit, med kolliderande rørsler. Eller de bestemmer dykk for å ete inne i varmen - stolane er så våte, graset så høgt...