...

Døden er ingen avskjed
Erling Christie (1928-1997)

Hvem sier de døde sover?
Hvem sier at dette var alt, eller at
det finnes en verden av større renhet
der de som forlot oss gikk inn
til evig skinnende ungdom?

Hit har vi fulgt deg
med vår avmektige mildhet
og trøstens hjelpeløst flakkende hender
Hit har vi fulgt deg
med ord av den store uvirkelighet
som ingen klage kan gjennomtrenge.
Til vi igjen
gikk langsomt bort under trærne.

Sover du nu, eller gikk du
inn i de lysende stjernetåkers
frysende fjærnhet
Dit våre ord, våre ytterste syner
aldri kan nå?

Barn, jeg sier deg:
Døden er ingen søvn
Døden er ingen avskjed.

Uendelig nær er ditt smil, dine henders
gave av jordisk ømhet
Uendelig nær er du alltid her
er de døde bestandig her og nu
i evig lys over hverdagens skritt
på jorden.

Har du sett...

Jeg hadde en god del tomatplanter. To beholdt jeg selv - en cherrytomat og en bifftomat. Ganske mange delte jeg ut til familie og venner. Og en stakkar ble stående uten at noen forbarmet seg over den. Jeg hadde ikke plass til den i drivhuset, så det ble til at jeg flyttet den litt rundt omkring. Helt til jeg en dag, innså at den hadde nok hatt det for tøft i sin omflakkende tilværelse. Jeg lempet den derfor ut og vekk og bort, og glemt var den...

Se på stakkaren nå. Der står den med visne blader, tørr og pjuskete. Og lager frukt!

Mens de heldige to som har fått en beskyttet tilværelse, et liv i kugjødselkompost og nøyaktige mengder med vann, de står der og er så fin på det atte.
Tviler på at det blir noe annet enn stekte grønne tomater å oppdrive fra den kanten...

Mer fra Flor og Fjære

Jeg tok jo en del bilder da vi var på Flor og Fjære tidligere i sommer.

Her ser man litt av den vanvittig flotte plenen - irrgrønn, ugressfri og stelt med som en baby. Her er svære palmer og trær som egentlig ikke har forutsetninger for å klare seg i vårt klima. Antakelig er det ingen som har fortalt det til dem ;-)

Vi ser litt fra den ene dammen, den lå midt i hagen, omgitt av duftende planter på alle kanter. Alt var laget flott til med små rom, slik at man fikk en litt nær følelse til hagen fordi om der var mye folk. En stor sittegruppe, en enslig benk...

Petunia i alle regnbuensfarger var en av de plantene som for alltid vil få meg til å tenke på dette stedet. Det må ha vært tusenvis der, og duften som slo i mot oss da vi kom på land var helt ubeskrivelig.

Et flott sted å ha vært.

Blomsterprakt

Det har vært endel vind her de siste dagene. Dette er noe av det som var blitt vindens rov.

Delphiniumen blomstrer for andre gang. Synd at den ikke fikk stå i fred. Den fikk seg en skikkelig knekk da den sto med førstefloret også.

Dahliaen har også gått på noen smeller i år, det er egentlig et under at den er blitt så fin som den er. Akkurat denne heter 'Thomas Edison'. Jeg fikk den som knoll i fjor vår, men jeg satte den til driving for seint - den blomstret ikke før langt oppunder jul (litt overdrevet, men det var ikke langt i fra ;-))I år satte jeg den mye tidligere, og den fikk stå lenge i drivhuset, så nå kom den som forventet.

Rosen heter 'Aloha'. Jeg tror nesten det må være den beste rosen jeg har i hagen. Den blomstrer i ett kjør, er frisk og frodig og den dufter fantastisk. Vinden klarte å knekke en stilk på den også.

Buddlejaen kjøpte jeg på salg i fjor høst. Jeg betalte 10,- for en potte med noen brune stilker oppi, men gjett om den kom seg fint. Den må bare prøve å innstille seg på at den fikk seg et luftig nytt hjem.

Altså ikke små krefter som har vært i sving, men det resulterte da i en nydelig bukett som jeg kunne ta inn.

Nybakt...

...brød til kvelds. Noe bedre enn det, er det vel ikke mulig å oppdrive?

Tenke seg til at mannen i huset skulle komme på å gjøre noe sånt på en helt alminnelig mandagskveld. Og ikke nok med det - han sier han vil begynne å bake selv til daglig. Tenke seg til...

Tall Ships' Races

En flott dag i Bergen sentrum. Familien på fire forlot øyriket i vest tidlig lørdag morgen, for å ta del i folkefesten.

Frokosten ble inntatt på en koselig kafé med utsikt over fisketorget. Jeg syns forøvrig at det ligner mer på en teltleir enn et torg, men det er jo sjarmerende, da.



Selv om det var vanvittig mye folk i by'n, så var det mulig å fange de små øyeblikkene i tiden. En 'sjørøver' som sitter og bretter ned støvlene, mens kompisen klimprer på en gitar.



Her ligger båten til våre to kamerater fremst.



Og så var det snop. Både for store...



...og små...



Og ja, vi handlet!!

Palmesus

I sommer har ferien gått til...Cannes? sier du. Eller Nice?

Nei. Til Flor og Fjære i Rogaland. Fantastisk hvordan de har klart å lage seg sin egen palmeøy, langt ute mellom de mest forblåste skjær.

Problemet mitt er bare at jeg ikke orker tanken på å ofre utsikten og sol til kl 2300. Det er nemlig det som må til skal jeg få det lunt her hos meg.

Trim for svingende

Nabokjerringen og jeg har gjort som så mange andre nabokjerringer før oss - vi har inngått en pakt om å få hverandre i bedre form.

Siden ingen av oss er spesielt glad i å løpe, og treningsstudioet ligger mil etter mil borte, har vi bestemt oss for å benytte oss av den fantastiske naturen som ligger rett utenfor stuedøren.

Og at det skulle gi resultater etter bare tre turer, er jo storartet. Tre turer i marken, og hodet kjennes lettere ut allerede. Ja, så får vi håpe at det gir seg utslag på fysikken også etterhvert.

Bildet er fra terrenget vi går/småløper i.

Til C

Kan du smile gjennom tårer, når din drøm blir knust til støv.
Kan du atter skimte vårer, gjennom høstens gule løv.
Kan du glemme sorg og smerte, hån og svik,
Uten bitterhet i hjertet,
Er du meget, meget rik.

Vi pusser opp

...Og hadde jeg bare hatt et snev av det der genet som gjør at folk faktisk kan blogge om interiørdesign og oppussing...

Gullebarnet skal få større rom, og jeg sparkler og maler. Det går litt på høgg og belegg, og det skal bli spennende å se til slutt om jeg klarer å matche en eller to gjenstander i det rommet. Selv er jo barnet meget bevisst på hva hun vil.

...synd med den moren ;-)